Oppdatert med Elevundersøkelsen 2025-26
Hvordan ligger
skolen din an?
Nøkkeltall for alle 3 201 skoler i Norge — sammenlignet med snittet i kommunen, fylket og landet.
Fordelingen
Store forskjeller mellom skolene
Grunnskolepoeng er snittet etter 10. trinn, på en skala fra 10 til 60. Hver søyle er antall skoler i et poengintervall — landssnittet er 42,3, men skolene sprer seg over 23 poeng.
Fordeling av grunnskolepoeng blant 880 skoler, skoleåret 2024-25. Aksen går fra 29 til 53 poeng. Nasjonalt snitt er 42,3 poeng. Flest skoler, 164, ligger på 41–42 poeng.
Grunnskolepoeng for 880 skoler, 2024-25. Hold pekeren over en søyle for å se antall skoler.Trykk på en søyle for å se antall skoler.
Slik ser det ut
Ekte tall fra en ekte skole
Hver skoleside viser skolens egne nøkkeltall sammenlignet med snittet i kommunen, fylket og hele landet — så langt kildene har publisert tall for skolen. Ingen topplister — bare rettferdige sammenligninger.
Eksempel
Skudenes ungdomsskole
Grunnskolepoeng · 2024-25
+1,1 poeng over snittet i Karmøy
Bedre enn 67 % av de 6 andre skolene i Karmøy med publiserte tall
Kom i gang
Hva ser du etter?
Fire veier inn i tallene — velg den som passer spørsmålet ditt.
Finn skole
Velg fylket ditt
15 fylker og 357 kommuner — søylene viser hvor mange skoler hvert fylke har. Svalbard er verken fylke eller kommune, men har egen rute fordi skolene der står i registeret.
Fylke for fylke
Slik skiller fylkene seg
Snittet av skolenes verdier i hvert fylke, med landssnittet som referanse. Aksen er zoomet inn på spennet mellom fylkene, så les verdiene og ikke søylelengdene — hvor store forskjellene er, varierer sterkt mellom nøkkeltallene.
Snitt etter 10. trinn · skala 10–60 · skoleåret 2024-25
Høyere verdi er bedre. Aksen er zoomet inn på spennet mellom fylkene — se verdiene under. Fylkessnittene er gjennomsnitt av skolenes verdier, der hver skole teller likt. De kan derfor avvike noe fra Udirs elevvektede tall. Fylker der færre enn tre skoler har publiserte tall, er utelatt. Kilde: Utdanningsdirektoratet, skoleåret 2024-25.
Lesing, 8. trinn · snitt per skole (skala satt til elevsnitt 50) · skoleåret 2025-26
Høyere verdi er bedre. Aksen er zoomet inn på spennet mellom fylkene — se verdiene under. Fylkessnittene er gjennomsnitt av skolenes verdier, der hver skole teller likt. De kan derfor avvike noe fra Udirs elevvektede tall. Fylker der færre enn tre skoler har publiserte tall, er utelatt. Kilde: Utdanningsdirektoratet, skoleåret 2025-26.
Median per skole, 10. trinn · skoleåret 2024-25
Lavere verdi er bedre. Aksen er zoomet inn på spennet mellom fylkene — se verdiene under. Fylkessnittene er gjennomsnitt av skolenes verdier, der hver skole teller likt. De kan derfor avvike noe fra Udirs elevvektede tall. Fylker der færre enn tre skoler har publiserte tall, er utelatt. Kilde: Utdanningsdirektoratet, skoleåret 2024-25.
I løpet av skoleåret · skoleåret 2024-25
Lavere verdi er bedre. Aksen er zoomet inn på spennet mellom fylkene — se verdiene under. Fylkessnittene er gjennomsnitt av skolenes verdier, der hver skole teller likt. De kan derfor avvike noe fra Udirs elevvektede tall. Fylker der færre enn tre skoler har publiserte tall, er utelatt. Kilde: Utdanningsdirektoratet, skoleåret 2024-25.
Nasjonalt bilde
Norske skoler i tall
Nasjonale gjennomsnitt for de viktigste nøkkeltallene. På hver skoleside kan du se hvordan skolens egne tall står seg mot disse.
Faglige resultater
Resultater, fravær og frafall
Nasjonale prøver
48,5skalapoeng
Lesing, 8. trinn · snitt per skole (skala satt til elevsnitt 50) · 2025-26
Hva betyr tallet?Fravær
9,4dager
Median per skole, 10. trinn · 2024-25
Lavere er bedre
Sluttet i videregående
4,1%
I løpet av skoleåret · 2024-25
Lavere er bedre
Trivsel og læringsmiljø
Elevundersøkelsen 2025-26 — elevenes egne svar
Trivsel
4,2/ 5
Snitt, alle trinn
Opplever mobbing
9,0%
Alle trinn. Andel elever som oppgir at de blir mobbet 2–3 ganger i måneden eller oftere
Lavere er bedre
Svardeltakelse
86,6%
Snitt av svarprosenten på hvert trinn
Udirs nasjonale tall for hvert trinn, vektet etter hvor mange elever som svarte.
Hva måler Elevundersøkelsen?De faglige tallene er gjennomsnitt beregnet på tvers av skolene som rapporterer hvert nøkkeltall — hver skole teller likt, uansett størrelse. Alle tall er hentet fra Utdanningsdirektoratet. Årstallet kan variere mellom nøkkeltallene fordi kildene oppdateres til ulik tid.
Utviklingen
Leseferdighetene faller
Nasjonale prøver i lesing har gått ned på alle trinn siden 2022-23. Regning har gått ned i samme periode. Engelsk på de samme prøvene har gått opp. At engelsk ikke følger med ned, taler mot at nedgangen ligger i prøvene selv.
5. trinn
−1,349,8 → 48,5 skalapoeng
- 2022-23: 49,8
- 2023-24: 49,3
- 2024-25: 48,7
- 2025-26: 48,5
8. trinn
−1,349,8 → 48,5 skalapoeng
- 2022-23: 49,8
- 2023-24: 48,6
- 2024-25: 48,4
- 2025-26: 48,5
9. trinn
−1,353,7 → 52,4 skalapoeng
- 2022-23: 53,7
- 2023-24: 53,1
- 2024-25: 52,7
- 2025-26: 52,4
Skolebidrag
De fleste skoler skiller seg ikke fra landssnittet
Utdanningsdirektoratet regner ut hva hver skole er forventet å oppnå ut fra elevenes utgangspunkt, og publiserer avviket — skolebidraget — med et usikkerhetsintervall. For 63 % av skolene dekker intervallet null: skolen kan ikke skilles fra landsgjennomsnittet. Udir understreker at intervallene måler skolen mot landsgjennomsnittet, ikke skoler mot hverandre — og det er derfor Skoleoversikten ikke rangerer skoler.
- Under forventet
- 21 %158 skoler
- Hele intervallet ligger under null
- Ikke målbar forskjell
- 63 %478 skoler
- Intervallet dekker null
- Over forventet
- 16 %123 skoler
- Hele intervallet ligger over null
Skolebidrag er ikke det samme som resultat: en skole med lave grunnskolepoeng kan ha et høyt skolebidrag, og motsatt. Tallene gjelder de 759 skolene som har fått publisert et skolebidrag for 2024+2025 — ikke alle grunnskoler — der Udir slår sammen to kull for å gjøre tallene mer stabile.
Hvordan regnes skolebidrag ut?Skole-Norge
Slik er skolene fordelt
Norge har 3 201 aktive skoler med til sammen 187 055 registrerte ansatte. 2 709 av dem (85 %) er grunnskoler, 456 (14 %) er videregående skoler, og 36 er kombinerte skoler med begge deler.
88 % av skolene er offentlige og drives av kommunen eller fylkeskommunen. De øvrige 12 % (380 skoler) er private — for eksempel friskoler og skoler bygget på et livssyn eller en alternativ pedagogikk.
I grunnskolen varierer størrelsen enormt. Den typiske skolen har 212 elever, men 700 av de 2 642 grunnskolene og kombinerte skolene med registrert elevtall har under 100, mens 172 har 500 eller flere — den største 1 060. Til sammen har disse skolene 616 833 registrerte elever. Spennet er også en viktig grunn til at mange skolesider mangler tall: på en liten skole kan et årstrinn være så lite at Udir holder tilbake resultatet av personvernhensyn.
Størrelsen på grunnskolene
Grunnskoler og kombinerte skoler etter elevtall — 2 642 av 2 745 har et elevtall i NSR. Videregående skoler er utelatt: registeret fører elevtall for nesten ingen av dem.
Skoletype og eierskap
2 651 skoler har publiserte resultater fra Elevundersøkelsen 2025-26.
Kilde og dekning
Tall du kan stole på
Alle tall på Skoleoversikten hentes direkte fra offisielle norske registre og oppdateres jevnlig.
Utdanningsdirektoratet
Den offisielle kilden til data om norske skoler.
- Nasjonalt skoleregister (NSR) — hvilke skoler som finnes
- Udirs statistikkbank — grunnskolepoeng, nasjonale prøver, fravær, frafall og skolebidrag
- Elevundersøkelsen — trivsel og læringsmiljø
- SSB og Ungdata/FHI — bakgrunnstall om kommunene
Tilgjengelige skoleår
Elevundersøkelsen gjennomføres hvert år. Tallet viser hvor mange skoler som har publiserte resultater — en indeksverdi eller et mobbetall — for hvert skoleår. Svarprosenten publiseres tidligere enn resultatene og teller ikke med her. Data eldre enn 2021–22 er ikke lenger tilgjengelig fra Udir.
- 2025-262 651 skoler
- 2024-252 709 skoler
- 2023-242 747 skoler
- 2022-232 745 skoler
- 2021-222 724 skoler
Spørsmål og svar
Ofte stilte spørsmål
Det leserne oftest lurer på om tallene, kildene og hva de kan brukes til.
Hvor kommer tallene på Skoleoversikten fra?
Alle skoletall hentes direkte fra Utdanningsdirektoratet — Nasjonalt skoleregister for hvilke skoler som finnes, og Udirs statistikkbank for grunnskolepoeng, nasjonale prøver, fravær, frafall, skolebidrag og Elevundersøkelsen. Bakgrunnstall om kommunene, som inntekt og utdanningsnivå, kommer fra SSB, og ungdomstallene fra Ungdata, som gjennomføres av NOVA ved OsloMet og publiseres videre gjennom Folkehelseinstituttets statistikkbank. Vi samler inn og viser tallene, men produserer dem ikke selv.
Hvorfor har dere ingen liste over Norges beste skoler?
Fordi tallene ikke tåler det. For de fleste skoler klarer ikke Utdanningsdirektoratet å slå fast at resultatet skiller seg fra landsgjennomsnittet i det hele tatt — for nesten to av tre av skolene som får publisert et skolebidrag, dekker usikkerhetsintervallet null. Udir understreker selv at intervallene måler skolen mot landsgjennomsnittet, ikke skoler mot hverandre. Resultater påvirkes dessuten sterkt av elevgrunnlaget: hvilke elever skolen tar imot, ikke bare hva skolen gjør med dem. Vi viser derfor hver skole mot snittet i kommunen, fylket og landet, slik at du ser hvor skolen ligger, uten å påstå en rangering kildene ikke gir grunnlag for.
Hva er forskjellen på grunnskolepoeng og skolebidrag?
Grunnskolepoeng er elevenes faktiske resultat: gjennomsnittet av alle standpunkt- og eksamenskarakterer etter 10. trinn, ganget med ti — derfor ligger tallet mellom 10 og 60. Skolebidrag er Udirs anslag på hvor mye skolen selv har bidratt — differansen mellom det elevene faktisk oppnådde og det de var forventet å oppnå ut fra utgangspunktet sitt. De to bygger på ulike karakterer: skolebidraget for 8.–10. trinn måler bare den skriftlige eksamenskarakteren på 10. trinn, oppgitt i karakterpoeng, så tallene kan ikke sammenlignes direkte. En skole i et område med høyt utdanningsnivå kan ha høye grunnskolepoeng og likevel et lavt skolebidrag, og motsatt.
Hvorfor mangler noen skoler tall?
Det vanligste er personvern: Utdanningsdirektoratet publiserer ikke resultater for små grupper, fordi enkeltelever da kan identifiseres. En skole med få elever på et trinn får derfor ingen publisert verdi. I tillegg gjelder mange nøkkeltall bare deler av skoleløpet — grunnskolepoeng finnes bare for skoler med 10. trinn, og frafallstall bare for videregående. Noen skoler deltar heller ikke i Elevundersøkelsen et gitt år.
Hvor ofte oppdateres tallene?
Vi synkroniserer automatisk mot kildene hver uke og viser alltid det nyeste året hver kilde har publisert. Selve tallene oppdateres likevel sjeldnere enn det: Utdanningsdirektoratet publiserer de fleste statistikkene én gang i året, og årstallet står oppgitt ved hvert nøkkeltall, fordi kildene ikke oppdateres samtidig.
Kan jeg bruke tallene til å velge skole?
De er et utgangspunkt, ikke et svar. Tallene sier noe om trivsel, mobbing, resultater og ressurser på skolenivå, og de er nyttige for å vite hva du bør spørre om. Men de fanger ikke opp lærerne barnet ditt faktisk får, miljøet i klassen eller skoleveien. Bruk tallene til å forberede spørsmål til skolen, og legg mest vekt på de tallene der skolen skiller seg tydelig ut over flere år.
Sjekk skolen din nå
Søk blant alle 3 201 skoler i Norge.